mandag 15. oktober 2007

NYE HELTER!



Gjennom undervisning i faget ”Norsk med Samfunnskunnskap” er min erfaring at det i stor grad er de samme elevene som fremstår som klassens ressurspersoner uansett hvilke av de klassiske disiplinene vi beveger oss inn i. De flinke elevene er ofte de samme enten vi jobber med lytteforståelse, lesing, tekstforståelse eller skriftlig produksjon. Mestring og suksess i store doser er langt fra skadelig. Men for de elevene som til stadighet ligger i andre enden av skalaen kan man tenke seg at situasjonen kan bli demotiverende. Det er viktig å føle at man kan bidra og at man (en gang i blant i alle fall) kan hevde seg, kanskje til og med så godt at man kan veilede andre.

For å bryte litt med det sosiologisk forsteinede heltemønstret i klassen begynte vi for en tid siden å finne andre aktiviteter innimellom som etterspurte andre talenter enn de rent norskfaglige. Vi begynte å spille fotball hver fredag – som en sosial avslutning på uka. Hva skjedde? Selvfølgelig det aller mest åpenbare: Vi fikk nye helter, om så bare for en time hver uke. Flere elever med som hadde hatt en tilbaketrukket rolle gjennom ukens grammatikkleksjoner og staveøvelser ble for en kort stund lederskikkelser, noen man absolutt ville være på lag med og noen man frydet seg over å kunne samarbeide med.

Det dumme med en time fotball hver uke er imidlertid at det nettopp er en time – av 25. Selvfølgelig kunne vi spilt mer fotball, men vi skal jo først og fremst lære norsk.

Med innføring av mer aktiv bruk av IKT i undervisningen opplevde vi å få litt av den samme ”fotballeffekten”, nemlig en oppmykning av det dels forsteinede heltemønstret som hadde dannet seg i klassen. Det var nemlig ikke noen konsekvent sammenheng mellom det å være flink i fremmedspråk (norsk) og det å beherske de viktigste digitale verktøyene. Resultatet ble at språklig svakere elever i noen tilfeller kunne bidra med veiledning i forhold de språklig sterkeste elevene som i noen tilfeller ikke var så bevandret i MS Office eller på Internett. Antall helter i klassen ble nå fordoblet – man byttet på å være helt og mestringsfølelsen ble noe jevnere fordelt. Legger vi sammen antall grammatikkhelter, fotballhelter og IKT-helter blir summen ikke langt unna det totale antall elever i klassen! Og det beste av alt: Gjennom IKT som verktøy i norskundervisningen lærer vi også norsk (til forskjell fra fotballspråket som i beste fall bidrar med de litt mindre kjente norske aforismene: corner, keeper, offside og goal)

2 kommentarer:

Thomas sa...

Nøkkelen til all god opplæring er positive læringsopplevelser. Flott fortelling om at slike kan og må stimuleres på mange forskjellige måter.

Rune Skansen sa...

Takk for kommentaren. Har i ettertid sett at prosjektet kan ha sine utfordringer også, bl.a. knyttet personvern. Mange elever stiller deler av sitt følelsesliv åpent til skue i bloggen sin. Det er fint med personlige ytringer, men kanskje skulle jeg i oppsterten av prosjektet ha brukt litt tid rundt sunt nettvett i forb. med publisering av tanker og følelser...