For et halvannet år siden ble det bestemt at skolen vår skulle gå til anskaffelse av et klassesett med datamaskiner for bruk i undervisningen. En på alle måter tidsriktig og politisk korrekt beslutning. For å få størst mulig fleksibilitet ble det bestemt at vi skulle kjøpe inn 18 bærbare datamaskiner. ”Bærbar” høres jo både enkelt og mobilt ut. Sammen med klassesettet ble det kjøpt inn et skap der alle maskinene kunne låses inn og få sin strømforsyning.
Resultatet?
Det tok minst en time å rigge maskinene klar til bruk. De skulle ut av skapet, logges på systemet og på Internett - og ikke minst – skulle man ladde maskinene underveis måtte laddeledningen ut fra det trange bakrommet i PC-skapet, bare for å finne ut at avstanden fra elevens arbeidsplass til stikkontakten var for lang. Etter bruk måtte alt ryddes på plass igjen, en ikke ubetydelig prosess det heller, ettersom det ”snope” lille PC-skapet ikke hadde mer space enn akkurat det man trengte dersom man satt manskinene på riktig plass og til alt overmål valgte riktig stikkontakt til hver maskin. Alle lærere vet hva denne typen trivielle problemstillinger fører til i en hektisk hverdag: Datautstyret blir lite brukt, det blir ikke sett på som et verktøy, men heller en belastning i undervisningen
Løsningen?
Like enkel som den var genial. Vi hadde et klasserom til overs. Der installerte vi alle disse fine bærbare, slik at de nå enkelt sagt er litt mindre mobile, de ligger på hver sin pult, klar til bruk. Laddeledningen står alltid i og de er for det meste slått på. Det blir litt mer visuelt rot i klasserommet. Til gjengjeld står datamaskinene nå klare til bruk og vi trenger heller ikke å rydde dem bort etter bruk. Konsekvens: IKT-utstyret blir i dag brukt! Det er et hjelpemiddel og ikke en belastning i en travel skolehverdag. Enkelt – ikke sant?
3 kommentarer:
Heldige dere er som har et helt rom som står ledig, og kan brukes fritt! Ikke alle som har den luksusen, samtidig som dere har mange, nye datamaskiner. Fin løsning, av et sikkert vanlig problem...
Jeg har også den erfaringen at det brukes et helt rom til datautstyret. Dette kunne fungert godt, dersom det ikke var så mange elever som skulle benytte seg av utstyret. Lærerne måtte skrive seg opp på rommet lang tid i forveien og håpe at de var klar til å bruke rommet akkurat da.
Neste problem var at det var feil med mange maskiner, internett fungerte ikke og at det ble brukt mye tid for å komme igang og da var det ikke så mye tid til overs...
Nå høres jeg nok litt negativ ut, men dette er en stor skole. Tror kanskje at en løsning kunne vært to datarom.
Dessuten strander it-opplæringa mye på, som jeg selv har skrevet i min blogg, at det er mange lærere som ikke kan eller forstår hvordan it brukes.
Regner med at dere har en liten skole?
I tillegg har dere en ny datapark, noe som ikke er tilfellet på "min" skole.
Syns det er flott at dere har gjort dere så gode erfaringer ved å bruke et datarom. :O)
Takk for kommentarene!
Skal være enig med dere i at vi er heldig som både har en relativt ny datapark samt et klasserom som står til disposisjon for formålet. Tror uansett i alle tilfeller det er viktig å tenke gjennom hvordan man organiserer arbeidet rundt elekroniske verktøy, slik at verktøyene kan bli et hjelpemiddel mer enn et stressmoment i undervisningen.
Legg inn en kommentar